Det er je som har føri langs vegen

Det er je som har føri langs veien med hansker så gule som smør. Det er tosket å te seg med skinnhansker på når du aldri har hatt noen før. Og dessmer bar je tversoversløyfe og fele i silkebløt duk. Ja je spelte for’n Per i begravelsen hass, han hadde bedt meg om det me’n låg sjuk

Det er je som har slingre i valsen og jodle på Bøndernes hus. Det er tosket å vara så høymælt og kry når du har lånt for å få deg en rus. Og dessmer var je ram tel å tala om ælt je en gong skulle bli. Je var ukrone konge tel sola steg opp – da var mi lysende framtid forbi.

Det er je som har møtt på salongen blant bønder av gjeveste slag. Det er tosket å beile tel bedre manns barn Når du har armod i miner og drag. Og dessmer sang je hemlaga viser om alt je i hjerte mitt bar. Ja je kledde meg naken med sorgmuntre ord Imens je klunke på sprøkkin gitar

Det er je som har føri langs veien som rømt frå et menasjeri. Det er tosket å skapa seg livat og gla når du er oppfødd på melankoli. Og dessmer kan je rødme i enrom ved minne om møte og fest. Det har lært meg å felle en mildere dom før je signerer min broders attest.