Vi kika på Mars

Det va den sommaren som aldri forsvann sola kom i vekesvis, den berre stod der og brann vi sa: det her skjer aldri igjen og vi kjende oss små i livet under himmelens spenn det va mus i veggen, tørt i springen og gulnande gras i en kveld med varme vinda drakk vi glas etter glas og vi kika på Mars

Det va den sommaren som aldri forsvann då fossane va tørre og alle skogane brann vi sa: det her skjer berre én gong i livet, og eg høyrde at det likna en song daga strauk forbi, med milde smil uten hast eller mas i en stille kveld under stjernene sat vi rolig og las og vi kika på Mars

Vi va som ville vinda, over fjell og stup vi svømde ut i solefall mot mørke djup vi fann tebake det vi en gong kjende på huske du det, bortom det blå?