Viserne bikker

Ser rett på tåka ligger tjukt inn mot Mosebynes klokka ha’kke rekki bikke sju glemte så mye for jeg pakka så fort men jeg legger fra meg tanken om å snu veit du snart står og venter ved Minnesund sett’gjen bilen min og sitta på med deg vi har gjort så mange jobber prata igjennom mange mil tror egentlig jeg kjenner deg bedre enn meg

vi veit aldri når den dagen er når alle viserne bikker ifra her til der men det gir meg mere ro når jeg tenker på det sånn at jeg er glad jeg ikke veit når jeg skal gå. at jeg er glad jeg ikke veit når jeg skal gå at det er vi to som kjører her nå

Kø som står fra Espa opp til Romedal en trailer som har vælva, men alt gikk bra. vi prater litt om sommer’n, alt vi ikke rakk. snakker om alle nye steder vi skal dra på vei til hotellet og en røykestopp og no djupt om at det finns en plan’ med alt du snakker om han som grein på første rad og et liv bygd på svart kaffe og bar asfalt

vi veit aldri når den dagen er når alle viserne bikker ifra her til der men det gir meg mere ro når jeg tenker på det sånn at jeg er glad jeg ikke veit når jeg skal gå. at jeg er glad jeg ikke veit når jeg skal gå at det er vi to som kjører her nå

Ser noen vinker ved et kulturhus Og den ene visern bikker fem på halv.. og det har blitt et slags kall det å aldri vite hvor vi skal

vi veit aldri når den dagen er når alle viserne bikker ifra her til der men det gir meg mere ro når jeg tenker på det sånn at jeg er glad jeg ikke veit når jeg skal gå. at jeg er glad jeg ikke veit når jeg skal gå at det er vi to som kjører her nå