Kjenne på våren

Æ fær´kje så langt, æ kan nøye mæ godt med ei strand. Av god gammel vane så gir du meg gjerne ei hand. Så ligg vi på ryggen og smelte litt. Sola e raus, ho e varm. Og småskyan skifte sin ham. Æ kjenne på våren, æ kjenne på våren… og der e du.

Vi får øye på tohundre fuggla i fin formasjon. Dem tegne et hjerte på himmeln og så e dæm for´n. Dæm har med sæ rytme fra Afrika. Det smitte tel hode og kropp. Og sakte går pulsen litt opp. Æ kjenne på våren, æ kjenne på våren… og der e du.

Det her gjør vi årlig min venn, da dukke vi opp her igjen. Vinteren kan dytte og hale og dra, så står vi på flakan og glir i fra. Det e kaldt… uti mørtna.

Men æ kjenne på våren, æ kjenne på våren… og der e du. Æ kjenne på våren, æ kjenne på våren… og der e du.