Fullmåne

Du ville lette hjertet dett førr alt som sto på, det finns jo sånne daga og. Du ville æ sku høre og fjeset kom på, men kroppen ville bære gå.

Det va fullmåne, det lukta menneske. Det va fullmåne, æ måtte gå.

Æ kunne lossa lasta di, æ burde jo forstå. Det finns jo sånne daga og. Men det kobla seg feil og ulven ble heil, og da må han bare ut å gå.

Det va fullmåne……

Her e det bære skinn og bein og tomt e det og, æ treng dæ å vokse på. Så gjær mæ inn, og gje mæ sølv, og ikkje la mæ gå. Æ treng dæ å vokse på, det fins jo sånne daga og. Æ treng dæ å vokse på.

Det va fullmåne……