Vinden ved Varalden

Det går en vei gjennom Tobakksmyra Til dit sola sjelden når fram De sa han kom fra skogene Hvor villmarks-puls slår i en mann

Det var sag, øks og barkespade Veien – den ene å gå Til knog hver dag for å overleve Rak-rygg blant granlegger stå

Vinden ved Varalden vender Som sang om vår igjen Vinden ved Varalden vender Vil alltid kalle deg hjem

To finner kom en vinter Kastet skjorter og svettet i snø Kaffe ble kokt – beksvart som tjiru De delte av vodka og brød

Det hendte du tok deg en nubbe Fra sprit du hadde brent sjøl Lørdag og dans på Raiski-skjær Du kastet vekk hverdagens bør

Vinden ved Varalden vender Som sang om vår igjen Vinden ved Varalden vender Vil alltid kalle deg hjem

Dine dager blant granlegg er talte Øksa er nå lagt ned Men, ute et sted bak berget Streifer du evig avsted

Til vinden ved Varalden vender Som sang om vår igjen Vinden ved Varalden vender Vil alltid kalle deg hjem Vinden ved Varalden vender Vil alltid kalle deg hjem