Fra hånd til munn

Et dydig hjem ved Rotnemo ga aldri dine drømmer ro Nitten år i ensomhet føles som en evighet Veien lå så åpen da, et liv å gi langt derfra Å vokse ble å vokse bort, fra allting smått og grått

Du var din mammas kjære trøst, en sommerdag i tidlig høst Det ene barn ved førti år, du kom sent lærte snart å gå Hun gråt i smyg da du dro, din pappa skreik og hellig svor; Sprit og spill med terninger er satans gjerninger

Langt av sted fra gård og grund Til liv på vei, fra hånd til munn Du gråt du og alt etter som Men, så deg aldri mere om

En veske og en Amazon, til hvor som helst men bort fra Moen Fra by til by, fra favn til favn, en gambler han når aldri havn Fire ess i Lillesand, femti tusen, en holden mann En kvinnes duft, en flaskes rus, som lek ved havets brus

Langt av sted, fra gård og grund Til liv på vei, fra hånd til munn Du gråt du og alt etter som Men, så deg aldri mere om

Nok en gang et tap som svir, føles som et fortapt liv Av sorgløshetens vakre tid er nesten allting forbi Når tusen mil av ensomhet til slutt har blitt en bitterhet Og fanget deg i det som var, du teller dager som du har

Langt av sted fra gård og grund Til liv på vei, fra hånd til munn Du gråt du og alt etter som Men, så deg aldri mere om

Langt av sted fra gård og grund Fra hånd til munn