Sånn ble dagene korte

Nå ryddes bord og stoler jeg synger kveldens siste sang Noen går ut i mørket noen finner et fang

Store filler faller vil male allting hvitt Det blir til vann på vinduet før jeg får pakka ned mitt

Sånn ble dagene korte, kvelden mørk og lang Novemberregn mot ruta mi Jeg blir alltid sår hver gang

Så tørkes glass og kopper lyset brenner ned for i kveld En ensom mann vil prate om sitt liv som er på hell

Han har kjøpt til sin datter på tjue et armbåndsur så fint Hun går ute på gata og selger det for heroin

Jeg setter meg i bilen og kjører sakte hjem Så synger Townes fra radioen: ”livin’ on the road my friend”

Veien er blank og svart månen har gjemt seg bort Jeg er full av uro -alt passerer i revy så fort

Sånn ble dagene korte, kvelden mørk og lang Novemberregn mot ruta mi Jeg blir alltid sår hver gang

Novemberregn mot ruta mi Jeg blir alltid sår hver gang