I øyet av stormen

Vinden hviner mot vinduet det blåser kaldt nå mot kveld Alle veier er mørke -jeg må dra allikevel De ting som jeg trodde på, håpet dør i en drøm En vakker dag kommer stunden; jeg vil stå ved din brønn

Inn i øyet av stormen for å ri den av Når jeg går, går jeg ensom Jeg vil ta med det du sa

Du spør meg om sannhet -det som ofte gjør så vondt Vi velger vekk det lyse og trekkes mot alt som er tungt Toget drar avgårde -ingen vei tilbake nå Min frihet er min rikdom Vi høster hva vi sår

Inn i øyet av stormen for å gi den navn Når jeg går, går jeg ensom Jeg vil gå uten savn