En Blues

vekkeklokka ringer Den er litt over fem Det er ikke så lenge siden vi to gikk i seng

alltid samme rutine seint i seng og tidlig opp ikke lett å være lykkelig når jeg må gå fra din gloheite kropp

morrasola skinner, streifer våre sovende barn. søvnige kyss fra min kvinne ned trappa, ut av døra, og jeg er klar

frosten biter i kinna tunge skritt på den tunge veg og jeg tenker på kvinnen her jeg går langs den islagte kai

stemplingsklokka venter har mest løst te å snu vet ikke hva jeg skal føle eller hva jeg skal tru

motstand stikker i hjertet her jeg går på den tunge veg det eneste som gjelder i hue mitt det er deg