Vi

Natta er svart. Helt uten stjernekart. Himmelen tømmer seg helt målbevisst på meg. Jeg veit hvor jeg står og sånn omtrent hvor veien går. Men hva jeg skal, er mer enn jeg forstår.

Jeg husker at jeg gikk. Og meldinga jeg fikk. Du skøyt med harde ord og traff der stoltheten bor. Jeg kjente jeg sprang lekk. Måtte bare vekk. Følelsene sildra som en bekk.

Å vi, som var så nære man kan bli, som ga hverandre energi, som fant så myke ord å si. Å vi, som aldri var tvil. Samme smak og samme stil. Alltid trygge, varme smil.

Jeg flytter beina frem og kroppen følger dem. Men hue henger på kun fordi det må. Er tung og våt og kald. Men aldri om jeg skal tilbake, ikke nå i alle fall!

Å vi, som var så nære man kan bli, som ga hverandre energi, som fant så myke ord å si. Å vi, som aldri var tvil. Samme smak og samme stil. Alltid trygge, varme smil.