Sangtekst
Femogtjue i hue
Norske menn i hus og hytte · Tekst: Øystein Lien · Musikk: Runar Boyesen
Det går en mann i gatene han kjenner. Kvelden har alt rukket å bli natt. Det virker som om alle her er venner. Han er midt i blant dem, men forlatt.
En gang var han en av mange. Det var alltid kjente ansikter å se. Men nå har de fleste latt seg fange. Tida kom og gikk, og tok dem med.
Han er femogtjue i hue. I hue så er'n femogtjue. At kroppen er litt eldre er en sannhet hue ikke vil ha. Femogtjue i hue. I hue så er'n femogtjue. Det han ser i speilet er et skall som hue skreller av.
Han vet at verden stadig sviver, at det som var i går er forbi. Men sjølbildet er fortsatt fullt av iver. Han har så mye mer å gi.
Stemmene han kjente i blinde. Jentene han kyssa på kinnet. Og alle de som ropte: Kom, du vil vel sitte her?
Han er femogtjue i hue. I hue så er'n femogtjue. At kroppen er litt eldre er en sannhet hue ikke vil ha. Femogtjue i hue. I hue så er'n femogtjue. Det han ser i speilet er et skall som hue skreller av.
Varmen han var sikker på å finne og smila som har brent seg fast i minnet. - Å, ingenting er igjen av det han hadde her!