Brenne min siste bru

Ein må slipe tankar og vege ord Men raudt hår veks aller i god jord Ein må lære av tida mens ho renn men eg gjer feila om og om igjen

Eg e ein pasifist med våpenskils Eg e ein avholdsmann med styrepils Eg e ein desertør med nok å flykte fra men eg gjømmer meg midt utpå slagmarka

Nå må eg brenne mi siste bru Brenne mi siste bru Nå må eg brenne mi siste bru Brenne mi siste bru

Elt e kjent, men ikkje slik det var Eg hører ropa frå dit eg skal Det fins ingen gater som ikkje e slitt, ned av ømme minner og mareritt

Me blir når me kan, me dreg når me må me kjem tebake når me ikkje veit råd Me lever og håpar at det gjeng over kjapt Me dør når veit at me e fortapt

Nå må eg brenne mi siste bru Brenne mi siste bru Nå må eg brenne mi siste bru Brenne mi siste bru Nå må eg brenne