Mørkets og lysets dans

(Josef fra Arimateas sang)

Josef står ved graven, og en stein er rullet foran, det er kveld. Han står i mørket for seg selv, et ensomt rop fyller alt. Natten gjemmer dagen, det er kaldt, og mørket er hans dans. For den graven, den er hans.

Josef går fra hagen til sitt hus, han går med blikket senket ned. Han er alene uten fred, Og alle håp slukkes ut. Mannen gråter ensom: Hvor er Gud? og sorgen blir hans dans. Og den graven, den er hans.

Josef kom tilbake til sin grav men hvem har åpnet den i natt? Den tomme graven blir hans skatt og alle håp flommer fritt, graven rommer livet, alt er nytt, og lyset blir hans dans. Og den graven, den er hans.