Barabbas sang

Naglene ventet meg, helvete åpnet seg, men først da de hentet meg hørte jeg, skjønte jeg, at jeg kunne gå min vei tilbake til gammel lei. I stedet så snudde jeg og begynte mitt liv en gang til.

Ute i gatene hørte jeg ropene, menneskene, vaktene, piskene, fangene, så jeg deg vaklende, nedbøyd og blødende, strevende, bærende på korset som skulle vært mitt.

Du som tok korset mitt uten å si en dritt; feilfritt var livet ditt. Men alt som var svart av skitt gjorde du rent og hvitt. Livet mitt, trangt og slitt åpnet du stort og vidt. Du gikk i døden for meg.