Naturens katedral

Hvor går vi når dagen blir drøy, når vi vil sitte og se mot en himmel så høy at jeg blir svimmel av fryd? Da går vi til fjellet, til toppen av et jette-spyd.

Vi kan falle, men fjellet står. Vi vil dit når det blir vår Du og jeg har vår egen sal; naturens katedral. Dovregubben kaller på oss Jotnene raller om at du og jeg er kalt hjem.

Timene flyr, morgen må gry. Berget det blå ga oss fred fra gammelt nag og tankespinn. Så ble det sol på ny, og i lyset fra himlen, der ser jeg silhuetten din.

Vi kan falle, men fjellet står. Vi vil dit når det blir vår Du og jeg har vår egen sal; naturens katedral. Dovregubben kaller på oss Jotnene raller om at du og jeg er kalt hjem.