Michelangelo

Ting har vært svevende har blitt voksen og krevende samtidig på stedet hvil litt enkel og liketil stått til knærne i tom komfort og bare vimsa rundt utenfor før jeg kom inn hit og fant blikket ditt der pluss og minus blir til et regnestykke som ikke går opp på papir

Du bare dalte ned fra ingen sted og ingen av oss så det komme tror noen der oppe i himmelen går rundt og liker meg og jeg kan sitte her og se og se og se tror jeg aldri blir lei av det tvers over et kjøkkenbord ingen som trenger si et ord mer enn nok at jeg landa hos deg

Satt langt inn å stole på det at du sku’ tåle meg nå når jeg fremdeles ikke tør og stole helt på meg sjøl men du, du orka å gi det tid og du lot være å gå forbi så hvor langt jeg var vikla inn lot meg peile inn stemmen din dit pluss og minus blir til et regnestykke som ikke går opp på papir

Du bare dalte ned fra ingen sted og ingen av oss så det komme tror noen der oppe i himmelen går rundt og liker meg og jeg kan sitte her og se og se og se tror jeg aldri blir lei av det tvers over et kjøkkenbord ingen som trenger si et ord mer enn nok at jeg landa hos deg

For midt i mylderet skinte ansiktet ditt det bare poppa plutselig ut som Michelangelos bilde av Adams finger imot Gud

Du bare dalte ned fra ingen sted og ingen av oss så det komme tror noen der oppe i himmelen går rundt og liker meg og jeg kan sitte her og se og se og se tror jeg aldri blir lei av det tvers over et kjøkkenbord ingen som trenger si et ord mer enn nok at jeg landa hos deg