I bane rundt oss sjøl

Det er som tida har stått stille ingen som har turt å kikke ut ingen som veit hvor vi er og ingen som aner hvorfor vi er her

To speidere på månen og ingen av oss snakker samme språk og ingen ante at den andre var med ingen tør å ta det første skrittet ned

Vi går i bane rundt oss sjøl vi går i bane rundt oss sjøl like nærme like langt unna som før

Ingen spor å følge etter ingen kart som viser opp eller ned fire øyne som knipes igjen astronauter som aldri kommer hjem

Når du står i stua di og lengter ut og du ser ingenting der ute som tar slutt for alt ser ut til å begynne igjen når du for alvor ser et håp og du forsetter å speide opp ser ei tynn, tynn stripe over kveldshimmelen

Da er det oss som går i bane rundt oss sjøl som går i bane rundt oss sjøl like nærme like langt unna som før