Enno

Eg kan framleis hugse tindrande klårt  ein kald vind bles mot meg og eg høyrde du sa:  Eg må dra! 

Om eg let at augo minnast eg vel   korleis alt rundt stilna  eit ørlite bel der vi sto. 

Bridge  Dagane vi hadde leika i lag bles vekk  i kalde drag den dagen.  Og alt eg såg som fullt og heilt rann ut, rett or hendene mine. 

Refreng  Enno er det dagar eg lengtar attende.  Enno er det net der hjarta gret.  Enno finst det gram i meg som vil ha meg til å tru  at meininga og løysinga er du. 

Om du visste korleis det kjendest då  orda fell som steinharde slag mot mitt kinn.  Og nett som sumaren visnar og døyr,  Svann håpet om dagar vi aldri fekk i lag.