Far min

Dem sei æ e som faren min Har samme ganglag som han Snakke my om det meste Rare ting og ka som forsvann Æ sjer mæ i speilet Det e nå kjent Ja det e faren min Sånn omtrent Det mått vel vårrå vinter´n Rundt 1989 Han tok med mæ en tur Og spandert på nye ski Vi nådd og toppen Han på ti og hans far En med nest’ i sekken Å anner´n kry, men klar. Så kom den tida Da åran gikk alt for fort Æ va itj lenger ti Å ha så my æ skull ha gjort Anner bakka vart brattar Enn den da æ va ti Men faren min va med Og gav håp om god bør og god glid Æ tenke tebake På åran vi ha i lag I det siste har æ ikke Verri der for dæ kvar dag Men det kjæm en sommer Da Grønningen ligg så klar To på tur i lag, en grå i håret Og hans eget eksemplar