Folka du møter

En sti langs en innsjø, en tur i en skau. Vi stopper og beundrer, dansende lau. Dom små øvveblikka, som gjør at ælt ær værdt det. Regnet træff vindu, og lagar musikk. Du høll godt fast i minnen, om tida som gikk. Mens du ser opp tæl himmar`n, hør lyden ta no vakkert.

Dag ætter dag, vi ær ælle i live. Å vil du ha? Si mei, kæn du itte si det? Folka du møter, som fyller dine tanker, tilfredsstiller hjertet og gjør at det banker.

Problemer og gleder, vi deler ælt i lag. Du ær ældri helt aleine, uansett å vond en dag. Sætt beina i bakken, ta et skritt mot varmen.

Dag ætter dag, vi ær ælle i live. Å vil du ha? Si mei, kæn du itte si det? Folka du møter, som fyller dine tanker, tilfredsstiller hjertet og gjør at det banker.

Å kunne se seg omkring, og sætte pris på det fine. Dæ ær så mange flotte grunner tæl at vi burde smile.

Dag ætter dag, vi ær ælle i live. Å vil du ha? Si mei, kæn du itte si det? Folka du møter, som fyller dine tanker, tilfredsstiller hjertet og gjør at det banker. Å vil du ha? Folka du møter, som fyller dine tanker, tilfredsstiller hjertet og gjør at det banker.