På havets bunn står skutene

På havets bunn står skutene med svære svarte seil. Maneten pusser rutene og bruker dem til speil. Men stakkars torskesnutene, de tar bestandig feil!

De gamle kloke krabbene, tar panserskjorte på og digre klør på labbene når de skal ut og gå, men kommer enda stabbende forsiktig og på skrå.

Det er så vått og susende i havets røde trær når vannet kommer brusende. Å, huttetu for vær! Da kryper sneglehusene i ly på sine knær.

Men aller dypest nede gror et ensomt muslingskjell, der verdens største perle bor alene med seg selv. Og du skal få et eventyr om den en annen kveld.