Der hvor Glomma renner ut av Vinger

Der hvor Glomma renner ut av Vinger Den driver av gårde så mørk og vid Der hvor Glomma renner ut av Vinger Ho reiser for alltid så vill og fri

Vi møttes ved Tangen, da hun var knapt tjue Så skjønn som en engel jeg aldri hadde sett Jeg, var kun skogskar, jeg bodde ved elva Men, hun elsket min frihet og alt var så rett

Vi ble gift i april og vi levde ved elva Vi sleit i jorda fra vår og til høst Men, når vintervind reiv og blåste mot døra Så hørte hun kallet fra elva til trøst

Der hvor Glomma renner ut av Vinger ...

Hun ville så gjerne få stille den stormen Men i sjela så var hun fri som en fugl Hun elsket meg og gråt som en unge

Den kvelden, en vinter- elva tok henne ut Der hvor Glomma renner ut av Vinger ...