Jul hos frelsesarmeen

Gata den ligger så stille og tom Det lyser fra alle hus De skadeskutte englene flokkes Rundt et bord med mat og lys Ensomhetens hoff er samlet Med hendene foldet til bønn Suppe og brød, en seng for en natt En sang til den enbårne sønn Når den såreste stemmen lyder vakker og ren Da er det jul hos Frelsesarmeen

Her sitter Alfred Jansen, han som drakk seg nesten blind Og finske Harry med arr etter kniven, på sitt grove, ubarberte kinn Og hun som spiller trekkspill på stasjonen, som har stukket ned sin mann Hun har sovnet over bordet med hatten på, og håndvesken i sin favn Nå sover hun som et barn mot duken hvit og pen Det er jul hos Frelsesarmeen

Noen tar fram et munnspill og spiller en valsemelodi Der ute faller snøfnugg, på de få som vandrer forbi I kveld feirer mennesker minnet av den mann som en gang sa; Elsk din bror og del med han, av det lille du har Når lyset brenner ned og natta har blitt sen Så er det jul hos Frelsesarmeen

Når lyset brenner ned og natta har blitt sen Da er det jul hos Frelsesarmeen