Optimistisk selvportrett, tross alt

Jeg er byggeplassen i oktober Jeg er gravemaskinen som står stille Jeg er redskapene i regnet Jeg er buksene i garderobeskapet og hjelmen på hylla Jeg er hammeren som gikk på fylla og kom hjem som knipetang Jeg er kobberet som blir stjålet Jeg er flomlyset som slukner Jeg er dagbøtene du betaler for ikke å dø Jeg er verneskoene du glemte igjen Jeg er heisekranen som løfter byen den morgenen det begynner å snø