Mannen med den blå gitar

Det står en mann på en scene En voksen mann med gitar Han spiller godt mot betaling Og rikt er hans repertoar Han spiller på klubber, kulturhus og bar Han gir hva han lover, og publikum tar Når han lar strengene fortelle Om mannen med den blå gitar

Det står en mann på en scene Blant ungdommer og garvede menn Og mange lar seg forføre Det hender igjen og igjen En fjorten-åring der tjener penger på si Han vet hva han skal ha, han vet hva han vil bli Når han har lært seg å spille Som mannen med den blå gitar

Det var en tid med bakgårdsmusikanter Vi kasta ned mynter i matpapir De kom og dro og fikk med seg noen slanter Og vi satt beriket igjen Av disse eventyrfortellende menn Som tok en enkel gitar og et plekter Der forfatteren tok sin penn …

Det var en tid med bakgårdsmusikanter Vi kasta ned mynter i matpapir De kom og dro og fikk med seg noen slanter Og vi satt beriket igjen Av disse eventyrfortellende menn Som tok en enkel gitar og et plekter Der forfatteren tok sin penn …

Det står en mann på en scene Kanskje har han lært no’ av dem Det blir vel litt av det samme Vi betaler og får tifold igjen Spillemann, kunstner og verdensartist Har alle samme oppgave først som sist De må ha noe å fortelle Som mannen med den blå gitar