Til en gammel venn

Du sang dine sprukne klanger, klanger fra andre år, langsomme, smilende sanger som synger at tida går. Jeg hører fremdeles lyden, som fra gamle hus, og kjenner fremdeles fryden ved din skeive blues.

Så sang du om instrumenter, gamle og slitte av bruk, og rørte ved mine tangenter, mens kelneren dekket vår duk. Du sang om den lille trøsten i et kaffekrus, men hadde bestandig, i røsten, en slags røykfull blues.

Så sang du om galeasen, livets egen galei, som tok deg den siste seilasen trygt imot Paradise Bay. Jeg kjenner fremdeles gleden som et stille sus, og hører fremdeles freden i din siste blues.