Lene deg mot meg

Himmelen hengte i en mørk stropp Da vi hørte de si ordene Du var syk, fikk kanskje ikke vokse opp

Beklager var ordet Da de satt seg ned Over vårt rom så hvilte En natt så blå med fullt av stjerneskinn til deg.

Men kanskje du må kjempe hardere for hvert skritt som du skal ta Om du må jobbe mer for å få si det som du vil Så skal du kjenne varmen min Og om du ikke skulle få det til Kan du lene deg mot meg.

Din pust mot mitt ansikt Din hånd som holder rundt min fing Så liten i helt ny verden Så underfull som lyset på ditt kinn

En vei som skal fylles Med roser på dine kinn Skrubbsår på knær og hender Og etter leken få kakao og komme inn

Kanskje du må kjempe hardere for hvert skritt som du skal ta Om en tåre renner ned Når natten faller på ditt kinn Så skal du kjenne varmen min For du kan du lene deg mot meg Min kjærlighet skal fylle hele deg.