Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen og alt vi ser har dobbeltliv fordi vi sanser det sammen

Se skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefallls riker og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lommen skriker

Og heggen ved grinda brenner så stilt av nykveikte blomsterkvaster Nå skjelver de kvitt i et pust av vind det er som noe haster å flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen det er så svimlende kort den stund vi mennesker er sammen

Å flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen det er så svimlende kort den stund vi mennesker er sammen