Den rotlause visa

Nå kvisker det stilt i blommer og strå, og blåklokka ringe: Kom ska du få den freden som du lyt ha her du driv og syng om ditt tomme rotlause liv. Legg deg nå ned i blommer og bær, Himmel`n er høg og freden er nær, fins ingen plass så hellig som her i fjorten daer om sommar`n.

Og sola hu skinn på kultur og krot og æilt som er gammalt kjæm deg imot Heimgjorte ting blir spikke med kniv tel trøst for ditt tomme rotlause liv. Ei treskål med vatten, sett deg og drekk, dess finere er a, har a en sprekk, - skund deg! Det er itte mye du rekk på fjorten daer om sommar`n.

Men dessa som skulle verne vår arv med slåmaskinkniver, jønnplog og harv, dom reise tel by`n, her går dom og driv og småbæinne bygda hele sitt liv. Men du som har evner, du som kom fram, du skjønne og veit: Det er inga skam å bøye seg djupt for dørstokk og tram! i fjorten daer om sommar`n.