Lys

Han ser seg sjøl i ruta Mens mørket sige’ på Rynke’ som gammelt veikart Fins ei bedre løype å gå?

Det lukte’ kaffe i fra stua Og minne’ rinne i hu Har gått vel over halvveis Kanskje tvil kan bli te’ tru

Han skimte’ åsane der borte Der skodda har lagt seg lavt Fins ingen klare svar der Det har han visst erfart

Han kjenne’ ei stille i kroppen Som minne’ om frost i jord Tid for å veie tungsinn Mot det som kan bli nye spor

Så han samle’ det som står igjen Små glimt av lys i grått terreng Det ækkje gull, men skinne’ ligavel Så tar han lysan’ med seg hjem Og pakke’ de fint inn igjen Så de kan vise veien neste gang Neste gang