Vanlig

Æ syns best om de vanlige dagan De som skille sæ ut i fra fest En ganske alminnelig kverdag Det`e de dagan som æ like best De med ramme og faste rutiner Men som og lar det skje det som skjer Daga med de som æ elsker Ja, æ ønske mæ flere og mer

Æ syns best om de vanlige venna De æ kjenne og veit kor de står De æ ikke treng tid å finn ut av Fra vi møtes og helt til vi går Medgangsvenna står med når en lykkes Og blir borte når festen e` endt Men de trofaste vanlige venna Har stått med gjennom alt som har hendt

Æ tar gjerne en fest og ei feiring Men det e ikke det som skal te` For å gi livet mitt meining Det e` nokka anna enn det For om sorg eller sykdom sku` ramme Og om utsikten blir fra ei seng Så e` det en hverdag æ ønske mæ mest Det e` ikke ei feiring æ treng

Æ syns best om de vanlige daman Aller best om ho som e` mi Ho som skape en hverdag omkring mæ Og gjør natt om te` rein poesi Ho som lar mæ få gi det æ ønske Og som gir og som gir mæ igjen Ei alminnelig, spesiell dame Ho e kjærest og min beste venn.