Stormfuggelsang

Ytterst på øya mi nede mot havet står det merkverdige trær Forma av plassen de fikk her på jorda og sjøen og vind og av vær Noen ble skada i storma som ramma og visna så sakte hen Mens andre holdt fast i det livet de hadde og reiste seg sakte igjen

Langt ut i havet der finnes det fuggla som sjelden søk` ly eller land Som rir av de storma og bølge` som kommer - for dette en noe de kan Mens inne i skogen, finns fuggla som ikke vil tåle sånt vær og sånn vind Som ikke vil klare sæ uten det skjul eller ly eller le de kan finn`

Hører du lyden: lyden av stormfuggelsang: Ikke gi opp – Ikke gi opp Så lenge det e liv e det håp

Inne i byen rett utafor det som så ofte blir kalt for suksess Finns det folk som nok aldri fikk lov te` å smake for mye av det Noen gikk under i storma som ramma av nederlag og av svik Andre holdt fast i en drøm om forandring og takka for livet de fikk

Hører du lyden: lyden av stormfuggelsang: Ikke gi opp – Ikke gi opp Så lenge det e liv e` det håp

Innerst i sjela mi rett at med hjertet mitt høres det stemma og sang Helst når det storme` omkring mæ og inni mæ og nokka vondt e` på gang No`n rope høyt om de feilan æ gjorde og prøve å rive mæ ned Mens andre syng sanga om håp og om framtid og løfte mæ dit æ hør te`

Hører du lyden: lyden av stormfuggelsang Ikke gi opp – Ikke gi opp Så lenge det e` liv e det håp