Tonen

En tone fra radioen traff mæ en gang - så djupt at æ siden ha sunge Æ skjønt ikke språket og ordan den gang - for æ va` jo bare en unge En rytme i hjertet mitt begynte å sviv` – den følelsen e` ikke lett å beskriv Det som om en plante inni i mæ fikk liv – det var som en knopp hadde sprunge

Så blei æ ungdom og skjønte litt mer - av det som du ville fortelle Og vi som lytta – vi ble stadig flere - som venta på det du sku melde Du stilte spørsmål men gav ingen svar – men brukte din stemme selv om den va` rar Og penna og munnspillet og din gitar – te `det budskapet du ville selge

Da folk ville gjør dæ te` guru og gud – da va` det du abdiserte Ryktan, de gikk da du meldte dæ ut - helt til du returnerte Da hadde du med dæ en helt ny palett – og malte med farge æ ikke ha sett No`n ropte høyt om perfiditet – men du sang og resiterte

Da du sto fram med ditt håp og di tru – da ble det for mye for mange Da fikk du vite ka som var tabu – romman for raushet e` trange Æ kjent` mæ igjen, æ ha opplevd det før – å dele mitt håp og så bli vist på dør Plutselig føltes det som vi va` brør – det var mer enn æ kunne forlange

Tie ha` kommet og tide ha` gått – det meste blei borte, sånn e` det Du dele fortsatt av det du ha` fått – te` irritasjon og te glede Når du en dag legge gitaren ned – og du går ombord for å reise av sted Da står æ på kaia i takknemlighet – for at du har vært her te` stede

Og kanskje æ nynne på en melodi – æ hørte på radioen i ei anna tid Som e` blitt en del av min liturgi – i sorg og i savn og i glede