Se henimot stallen (Elias)

Lik frost ligger stille og død på vår jord og venter på varme og sola Lik toner som svever som lys over ord og sprer dem til syd og til norda

Se hen imot stallen Se opp imot stjerna Hun blinker og viser deg leia Og venter du litt så kan du gå dit inn og fred og forsoning få eia

Ta alt det du tror på og bær det med fram så alle kan lytte og velge La kjærlighetsbudet få stå rent og klart så andre kan oppreist fortelle

Da verner du møtet med håpløse dager og savn mot den jula som var En bror eller søster er ute av tida En kjærest som aldri ga svar

For jula vil komme som juler har gjort med håp og forventning i blikket Om dagen er kort så går kvelden så fort Mot vårlyset vegguret tikker

Se hen imot stallen se opp imot stjerna Hun blinker og viser deg leia Og venter du litt så kan du gå dit inn og fred og forsoning få eia