Det store i det små

Å SJÅ DET STORE I DET SMÅ GJØRA PLASS ÅT DØM FÅ SOM LÆV’ LITT PÅ SIDA TÅ MALEN Å SKILLE RETT I FRÅ FEL SÅ SJØL DEN MINSTE FÅR SIN DEL DA VIL’N NOK GÅ OPP KABALEN

DET FANNS EN MANN SOM VOKSTE OPP I TRANGE KÅR SOM GIKK Å NYNNA OG DIKTA LANGS EN PRESTVEI HAN MØTTE FOLK SOM GJORDE NARR OG LO “AV VERS OG RIM KAN IKK’NO GRO” MEN HAN LAGA SEG ET RIKE AV EI STEINRØYS

HAN SÅ DET STORE I DET SMÅ GJORDE PLASS FOR DEM FÅ SOM LEVDE LITT PÅ SIDA TA MALEN HAN GJORDE RETT FOR HVER SJEL SJÆL DEN MINSTE FIKK SIN DEL SØRGA FOR AT DEN GIKK OPP KABALEN

HAN GA LIV ÅT EN LITEN BLOMSTERKVAST HAN HØRTE KLAGESANGEN I EN SLIPSTEN TRØST FIKK HUSMANN SÅ VEL SOM PREST LATRANK OG ARBEIDSHEST FIKK GOD’ORD MED PÅ VEIEN ÅKKESOM

HAN SÅ DET STORE I DET SMÅ GJORDE PLASS ÅT DØM FÅ SOM LEVDE LITT PÅ SIDA TÅ MALEN HAN SKILTE RETT IFRÅ FEL SÅ SJØL DEN MINSTE FIKK SIN DEL SØRGET FOR AT’N GIKK OP

Og her står vi med den arven som vi fikk Ut av toner ord og bilder fikk vi innblikk i en verden som er kald og rå under himmelen som er vakker blå At kjærligheta finns der hatet lå

Han så det store i det små...