Grålysningen

To timer att tel grålysningen je har fortsatt itte søve Kanskje kan je bruka tida godt å benytte høve tel å sjå de vare tima rett før verden vakner Å få gå alene slik som je alt for ofte sakner

To timer att tel grålysningen kledd meg je er oppe, ute Hutrer litt, je skvett’ og snur meg brått Ei ugle tute Midt i disse vare tima rett før verden vakner får je gå alene slik som je alt for ofte sakner

Mot grålysningen er det godt

To timer att tel grålysningen Tida synes å stå stille Kanskje er det slik det engong var Det vi engong ville Unn deg sjøl de vare tima rett før verden vakner Gå en tur i ensamhet slik vi alt for ofte sakner