Om kapp med sola

Du lo om kapp med sola og blendet vart je tvert Det var sammar Je var atten Jeg minns det klart og sterkt Je lagret øyeblikket og bar det med meg støtt Det vart aldri mer enn drømmen men en sang om no’ større vart født

Og sola har stått opp og den har gått ned flere ganger enn je orker telle Og sanger er sønge og sanger er glømt men den her vil je saktens enda en gang Enda en gang gjerne melde

Du lo om kapp med sola..

Et under det er det at vi møtes her for å leva så det riktig kjennes Og sanger må synges for itte å dø Og den her vil je saktens enda en gang Enda en gang gjerne minnes

Du lo om kapp med sola..