O store Gud

O store Gud, når æ i undring ane Ka du har skapt i verden ved ditt ord. Æ sjer universe’ med så mang bana, og veit alt liv oppholdes ved ditt bord

Da bryter lovsang ifra sjela ut, O store Gud, o store Gud! Da bryter lovsang ifra sjela ut, O store Gud, o store Gud!

Når æ i skriften, æ ser så mange under, som Gud har gjort fra første Adams tid. Og ser korr trofast Herren alle stunda har ført sitt folk igjennom livet strid.

Da bryter lovsang ifra sjela ut, O store Gud, o store Gud! Da bryter lovsang ifra sjela ut, O store Gud, o store Gud!

Når så te slutt hvert tidens slør må falle, og troens mål er nådd, så æ får sje. Vil evighetens klokker sjela kalle Mæ for trona gjennom skara kvit som snø

Da bryter lovsang ifra sjela ut, O store Gud, o store Gud! Da bryter lovsang ifra sjela ut, O store Gud, o store Gud!