Seil mens d e vind

Eg e sjømann i mitt sinn Men te sjøs så ser eg inn mod kysten Trygt i land, men vel i havn ser eg hav – eg kjenne savn og lysten

Ska eg ble, eller legga fra? Får eg aldri fred? Ska eg dra? Eller ble igjen – bare vera den så tenkte:

Seil. Seil mens det e vind. Havet ligge blankt i mårå, Fly. Krasje du på ny, får du heller slikka sårå, då…

Någen gløde mer enn ild. Eg kan lega, og blir vill av tanken. Eg bler ulven kledd i ull, glømme fort at eg har ”gull” i banken.

E det du Eller ska eg snu, te mitt lune hi? E det hu, eller e det du? Hørte eg du hviska te meg:

Seil. Seil mens det e vind. Havet ligge blankt i mårå, Fly. Krasje du på ny, får du heller slikka sårå, då…

Seil. Seil mens det e vind. Havet ligge blankt i mårå, Fly. Krasje du på ny, får du heller slikka sårå, Seil. Seil mens det e vind. Havet ligge blankt i mårå, Fly. Krasje du på ny, får du heller slikka sårå, då…