Vis og gretten
En gammel gubbe som kan og vil i årets gledeligste comeback.
«Jeg har aldri vært gift, men har vært skilt en god del ganga», melder Nilsen på «Gammelung- kar», der han sammen med skuespiller Bjørn Sundquist raljerer om den moderne tid sett fra en vis, men gretten gammel gubbes synsvinkel. Han er blitt tynnere i håret, og tynnere i låran; men slagkraften er den samme. Nilsen fra Bodø har vel strengt tatt vært en gretten gammel gubbe i mange tiår, men nå er
det ni år siden forrige gang han tok turen ut av favorittpuben og beæret omgivelsene med ferske betraktninger – og det er enda lettere enn vanlig å føle begeistring for denne hard- barkede visekunstneren, som ser omgivelsene gjennom et halvtømt pilsglass og flere lag sarkasme. «Hadde en dame, men det er lenge, lenge siden nå», synger han i «Ei øl te». Jeg får litt av samme følelsen av «Nye låta» som jeg fikk første gang jeg hørte Odd Børretzen / Lars Martin Myhres «Noen gang er det ålreit»-album, for her står en begavet nestor frem på en måte som veldig mange vil komme til å kunne glede seg over. Nilsen er en godt gjemt hemmelighet for de få, gjort tilgjengelig til å bli oppdaget av de mange. Mye av det er produsent Steinar Krokstad, og hans Sambandet- kollega gitarist Gunnar Pedersen, sin fortjeneste. Nilsen får innpakningen låtene hans trenger, ikke for røft, ikke for polert, ikke for mye fiksfakse- rier. Mest akustisk, men den elektriske nerven er aldri langt unna. Og det er ikke bare beskt. «Trang genser» er like saftig som historien om barndom- mens hundekompis «Prins» er vemodig og øm. «To gubber i en båt, med årene inne», i duett med Åge Aleksandersen er en av de flotteste og mest originale tekster skrevet om det å skrive tekster. «En veldig heldig mann» med Helge Jordal er den ene kjendisduetten for mye på et album som ellers ikke har mange feil. Anmeldt av OLE JACOB HOEL